Under bølgene med det rare og det fantastiske
Pia brukte flere år på å studere og undervise i marinbiologi. I det siste har hun også lært barn å fridykke. «Vi bare kaster dem i havet og peker på alle de flotte tingene som er å se der nede!" spøker hun. Og det er mye å se: fra sjøedderkoppen som er så mager at den må presse tarmene ut i bena – til en 60 meter lang nevrotoksisk båndorm.
I løpet av de siste 10 til 20 årene har Pia imidlertid merket at kystlinjene er i endring. «Som barn tilbrakte vi somrene våre i Sør-Norge, på jakt etter reker i enorme kulper med tang», sier Pia. «Men nå når jeg går tilbake, er hele fjorden bare gjørme.»
Jorderosjon og avrenning til Norges største elv, Glomma, er en av synderne. I tillegg til at vakre sandstrender forvandles til grumsete gjørmebad, påvirkes også den lokale biologien. Fisken forsvinner på grunn av overfiske og tap av habitat, og såkalt lurv, en konkurrerende type trådalge, er i ferd med å ta over. Denne vokser best i varme og næringsrike omgivelser, så kombinasjonen av jorderosjon og et stadig varmere klima gjør dette til en perfekt storm.
Men biologi kan også hjelpe til med å rydde opp i rotet vårt. Sjøpunger, for eksempel, er myke, rørformede dyr som suger inn og spruter ut sjøvann for å filtrere og rense det. Under optimale forholde kan de filtrere opptil 200 liter per dag – de trenger bare en overflate å sitte på. Så hva gjør Pia og hennes samarbeidspartnere? Setter opp sjøpunghoteller, selvfølgelig! Lange tau som henger langs fjorden – og gir sjøpungene et sted å slå seg ned.
Å elske er å beskytte
Men mellom snakket om alle problemene og deres løsninger er Pia opptatt av å snakke om "hva" og "hvorfor". «Under Forskernatt vil jeg vise folk hva det egentlig er vi prøver å redde, og hvorfor», forklarer hun. «Jeg mener, hvorfor skal du forandre på hele livet ditt for å redde noen økosystemer bare fordi jeg synes rur er kule?»
Pia har et poeng. Hun sier at det er menneskelig å beskytte det du elsker, men det er vanskelig å elske det du ikke engang vet eksisterer. «Når du først blir kjent med naturen, er det så mye lettere å forstå hva den trenger av oss», forklarer Pia. «Og da vil det å endre noen vaner gå av seg selv.»
Som en del av Forskernatt og de øvrige arrangementene gjennom Forskningsdagene får barn i Trøndelag muligheten til å lære mer om havet og alt liv som gjemmer seg der. Denne årlige forskningsfestivalen inkluderer en rekke arrangementer som tar sikte på å både begeistre og undervise barn om et bredt spekter av tema – inkludert havet.
Prosjektleder og regionkontakt for Forskningsdagene, Randi Wenche Haugen, understreker fordelen av Pias hands-on-tilnærming: «Vi vil at barna virkelig skal få oppleve forskning. De skal få se, høre, smake og lukte!»
Forskersprinten 2022
For å sparke i gang festivalen skal NTNU-forskere løpe fra campus til klasserom over hele Trøndelag – men det de steller i stand, er ingen vanlig skoletime.
I løpet av besøket skal elever lage sin egen virtuelle by. Gjennom å lære om og balansere sosiale forhold, økonomi og miljø, får unge mennesker sett hvordan grønne byer kan utvikles på en smart og bærekraftig måte. Kanskje er fornybar energi spesielt interessant? I så fall kan forskere fra Institutt for elkraftteknikk vise elevene hvordan fossilt brensel kan erstattes av fornybar elektrisk energi.
Eller hvis mattetimen ikke kan unnværes, får elevene sjansen til å jobbe sammen for å lage og løse hverandres koder – og på denne måten oppdage den skjulte verden av kryptografi som ligger og ulmer bak vår daglige nettsurfing.
Mens skolebarn i alderen 11 til 15 år får sjansen til å gjøre et dypdykk inn i et av disse tre ulike temaene, har også elever i alderen 16 til 19 noe å glede seg til: NTNU-forskere kommer nemlig på besøk til videregående skoler over hele Trøndelag som en del av et annet arrangement innen Hyfer-festivalen.
Programme på Facebook
Forskningstorget 2022
23. september byttes rollene om – og elever forflytter seg fra klasserom og inn i Vitenskapsmuseet for å være med på Forskningstorget. Denne rikholdige og interaktive vitenskapsmessen kommer garantert til å både vekke nysgjerrighet og sette fantasien i sving. Her finner du ingen tradisjonelle, akademiske plakater fylt med tekst fra gulv til tak. I stedet får elevene hands-on-opplevelser gjennom praktiske eksperimenter og aktiv deltakelse i ulike forskningsaktiviteter.
På tvers av syv romslige telt finnes noe for enhver interesse, men her er en liten sniktitt på hva du kan utforske: Fascinert av litt ekle kryp? Bli med på skattejakt og let etter mosskorpioner – eller oppdag vannmidd under mikroskopet! Eller kanskje båter er mer din greie? Lær mer om hvordan de er bygget og testet – og hva som skjer hvis alt går galt. Her kan du nemlig få med deg dramatiske historier fortalt gjennom skipsvrak.
Elevene blir guidet rundt på messen for å sikre at de kan se, høre, smake, lukte på og oppleve alt. Og det er selvsagt muligheter for å utforske enda mer, den påfølgende dagen er nemlig Forskningstorget åpen for alle. Dette er sjansen for elever til å vise søsken og foreldre hva de har lært – og kanskje til og med lære bort en ting eller to!
Forskernatt 2022
I år avsluttes Forskningsdagene med et smell. Forskernatten har rekordmange aktiviteter på programmet, og blandingen av 50 forelesninger, laboratoriebesøk og stands kommer garantert til å både forbløffe og skape «Eureka!»-øyeblikk. Her vil du få svar på spørsmål rundt en rekke temaer, men – som med all god forskning – leder disse svarene bare til enda flere spørsmål du simpelthen klør etter å få besvart.
Kanskje har elevene grublet over noen av disse spørsmålene selv. Hvordan kan jeg for eksempel lære å håndtere følelsene mine? Hvorfor får jeg kviser? Hva kan jeg studere ved NTNU? Andre spørsmål har kanskje aldri vært påtenkt engang. Som hva i all verden er en sjøvalnøtt?! Men kanskje enda viktigere: Hvorfor skal vi bry oss? Pia Ve Dahlen og NTNU-forskere vil prøve å svare på disse spørsmålene – og mer – som en del av Forskernattens forelesninger.
Det vil også være mulig å utforske noen av NTNUs vaskeekte laboratorier. Fra det reneste laboratoriet i Norge (NTNU NanoLab), til en av de mest vindfulle (NTNUs vindtunnel), er det mye å både se og oppleve. Du får til og med sjansen til å se en turbin bli testet på vannkraftlaboratoriet, noe som vanligvis aldri skjer utenfor et kraftverk.
Når du hopper ut av laboratoriene og inn i nattens 33 aktivitetsboder, får du sjansen til å vinne premier, prøve deg som forsker – og til og med lytte til havets mystiske undervannslyder. Noen av oss har kanskje allerede en idé om hvordan en hval høres ut – men hva med en reke?!
I tillegg til å gå seg vill blant alle aktivitetene, er det også mulig for elever å møtes, få nye venner og lære av hverandre. Sammen kan de sitte i NTNUs forelesningssaler, gå nedover fornemme korridorer og utforske forskningsmiljøet for første gang.
For å markere slutten på Forskernatten – og feire viktigheten av de besøkende elevene – kommer et glitrende fyrverkeri til å pryde nattehimmelen. Og til alle som har deltatt på Forskningsdagene: Vi håper ikke det er siste gang dere kommer til NTNU!
https://www.flickr.com/photos/92416586@N05/48841513416/in/album-72157711188760018/
Registrering
Påmeldingen til Forskersprinten, Forskningstorget og Forskernatt er nå åpen. Her er det førstemann til mølla, så vær rask med å sikre deg plass!
Programmet i kortversjon
21. september
Hva: Forskersprinten 2022
Hvem: Skoleelever, 5.–10. trinn
Hvor: Klasserom
23.–24. september
Hva: Forskningstorget 2022
Hvem: Skoleelever, 5. –10. klasse (23. september) / Alle (24. september)
Hvor: NTNU Vitenskapsmuseet
30. september
Hva: Forskernatt
Hvem: Videregående elever
Hvor: NTNU Gløshaugen
La oss begynne med en liten lek.
Gjett hvilke av disse påstandene om Norges hav som er sanne:
Norge har den nest lengste kystlinjen i verden
Norge har det største kaldtvannskorallrevet i verden
Norge er hjemsted for haier som lyser i mørket
Tro det eller ei: De er alle sanne!
Men hvorfor er ikke disse utrolige tingene noe de fleste av oss vet?
«Vi lærer mer om Great Barrier Reef enn vi gjør om våre egne hav!» sier Pia Ve Dahlen, marinbiolog og vitenskapsformidler. «Og det er alltid nye ting å lære, vi har bare så vidt begynte å skrape litt i overflaten!"
Pia er lidenskapelig opptatt av å avduke havets underverker og hjelpe oss med å oppdage den magiske verdenen som omgir kysten vår. Derfor er hun også en av foredragsholderne på årets «Forskernatt» – et arrangement som skal engasjere videregående-elever gjennom forskning – og vise frem det rare og fantastiske livet som svømmer, flyter og bor i Norges hav. «Jeg er ikke en teoretisk person», forklarer hun. «Jeg foretrekker å være hands-on, i gjørme, tang og tare.»