Vi er alle sammenkoblet/ Klynger mot en global systemkollaps

I dag er alt vi kan drømme om bare et lite klikk unna. Men når produkter på magisk vis dukker opp på dørstokken vår, eller i våre lokale butikker, er det lett å glemme hva som skal til for å få til akkurat det. Enten produktet begynner sin reise i en solfylt åker du aldri har sett, eller i en futuristisk fabrikk i et land du gjerne vil besøke, vil de fleste ting måtte reise til travle havner og krysse enorme havområder for å finne veien hjem til deg.

Dette globale logistikknettet har forent verden, men de siste årene har vi også fått erfare hvor skjørt det kan være når det plutselig blir utsatt for press. Hva kan vi gjøre for å sikre at vår globale logistikk ikke bare blir mer robust, men også mer bærekraftig?

Enkelt – bare vend oppmerksomheten mot de brølende supermotorveiene som forbinder det hele: havet.

«Vi må strømlinjeforme og tenke helt nytt i logistikken vår» sier Frode Halvorsen, Cluster Manager i trondheimsbaserte Ocean Autonomy Cluster. «Se for deg ubemannede lasteskip med tilsvarende innovativ lovgiving. Det er dette vi trenger for en bærekraftig fremtid.»

Denne typen innovasjon skjer imidlertid ikke av seg selv – og den skjer definitivt ikke i et vakuum. En av de beste måtene å takle store og komplekse problemer som dette er ved strategisk innhenting av kunnskap – på tvers av konkurrenter. Det er her klyngeteori kommer inn.

Den første utgaven av denne teorien lanserte Alfred Marshall allerede i 1890, og siden den gang har den fortsatt å utvikle seg. I kjernen handler klyngeteori om å danne tette nettverk av spesialiserte aktører, som sammen skaper agglomerasjonseffekter og med det fremskynder forretningsutvikling og teknologisk fremgang. Trondheim er ikke fremmed for denne teorien, og byen regelrett vrimler av klynger som har vokst frem rundt byens verdensledende kunnskapsinstitusjoner.

En av de største er Ocean Autonomy Cluster, som er en del av et statlig finansiert klyngeprogram. Frode forteller at målet med klyngen er å samle den industri- og akademiske forskningen som kan sette fart på utviklingen av – nettopp – maskiner som kan operere på, i eller ved havet med liten eller ingen menneskelig innblanding. Omfanget av denne teknologien ser ut til å kun være begrenset av folks fantasi. Heldigvis er det mange som tenker stort.

«Det springer enormt mye kunnskap ut av SINTEF og NTNU,» sier Frode. «Vi ser ekstremt mye interesse fra utenfor Norge også, med klyngemedlemmer fra USA, Mexico, Frankrike og Tyskland.» Med over 60 selskaper og organisasjoner – noen av dem konkurrenter – er klyngen en nøytral plattform for å koble sammen ulike partnere og bygge et «sjøautonomimiljø».

Siden oppstarten i 2020 har klyngen etablert møteplasser, både fysisk og på nett – alt for å bringe folk sammen. Det har allerede gitt resultater.

Et av prosjektene i klyngen er utvikling av ubemannede, autonome lasteskip. Disse båtene er designet for å være mindre enn vanlige lasteskip, slik at de lettere kan håndteres av lokale havner. Ikke bare bidrar dette til å lette noe av trykket på de større havnene, det kan også redusere veitransportavstanden mellom produsent, havn og forbruker.

Spennende lokale testsaker er allerede i gang. I dag frakter tusenvis av lastebiler fisk fra øyene Hitra og Frøya hvertår – og dette tallet skal femdobles innen 2050. Autonome båter kan bidra til å fjerne denne veitrafikken og bidra til å strømlinjeforme én del av forsyningskjeden.

Det samme prinsippet kan også brukes på transatlantisk transport, med en annen viktig fordel: Uten sjøfolk om bord på skipene kan hastigheten reduseres, noe som igjen drastisk reduserer utslippene. «Selv bare en liten nedgang i drivstofforbruket kan ha dramatiske effekter,» forklarer Frode.

Autonom havteknologi handler imidlertid ikke bare om skip: Havet byr på en rekke utfordringer som kan løses av autonome maskiner.

Ta for eksempel vindturbiner, oljerigger eller oppdrettsanlegg langt ute på det åpne hav: Behovet for vedlikehold av disse enorme konstruksjonene er nærmest konstant. Samtidig gjør bølgene, de uforutsigbare strømmene og sammenfiltret tang og tare dette til en vanskelig og farlig jobb for mennesker.

Ny teknologiutvikling gir oss et alternativ: Autonome roboter som kan klatre opp et plattformen for å rengjøre – eller til og med sveise med høy presisjon.

Foto: OceanTech

En fjernstyrt robot fra klyngepartner OceanTech som renser benet på en oljerigg. Dette muliggjør ytterligere reparasjon og modifikasjon. Foto: OceanTech

Noen er kanskje bekymret over at disse robotene tar bort det som for mange er sårt tiltrengte jobber. Frode mener noe annet: «Den maritime næringen mangler 20 000 sjøfolk. Sjøautonomi lar bare folk slippe å gjøre de aller farligste jobbene, og slik gjør vi industrien tryggere.»

Ocean Autonomy Cluster har allerede oppnådd mye, men Frode mener det fremdeles er mer kunnskap som kan deles og videreutvikles. Det er derfor den kommende Ocean Autonomy-konferansen er så viktig: Det er en nøkkelbegivenhet som bidrar til å sikre både fremdrift og suksess for autonom sjøteknologi.

«Å strømlinjeforme og tenke nytt om logistikken vår står i sentrum på årets konferanse. Vi ønsker å fortelle folk om disse prosjektene, mulighetene og fremtidens utfordringer», sier Frode og legger til: «Men vi ønsker også å knytte enda flere mennesker sammen.»

En viktig del av konferansen handler om å gjøre industri- og akademiske forskningsprosjekter attraktive for hverandre, men Frode ønsker samtidig å legge bedre til rette for dialog med lovgivere, som er avgjørende partnere for fremtidens løsninger.

Når det gjelder global logistikk, ble det meste av maritimt lovverk skrevet i en tid der autonomi og fjernstyring ikke var annet enn science fiction. Det er noen innenfor klyngen som mener at dette regelverket må oppdateres. De som er kjent med det grunnleggende, vet for eksempel at du alltid trenger en kaptein på skipets bro som sørger for kontroll over fartøyet. «Men med riktig teknologi kan kanskje denne broen være på land?» spør Frode.

Dette er revolusjonerende ideer, men uansett hva løsningen ender opp med å bli, er det åpenbart at den må være global. «Vi kan ikke bare få det til å fungere for Norge," sier Frode og avslutter:
«Vi er alle sammenkoblet.»

21 - 22 September
Ocean Autonomy Conference
Forskere fra akademia og industri, politikere og myndighetspersoner
1395 NOK for to dager eller 785 NOK for én dag
Rockheim, Trondheim

Ocean Autonomy Conference har som mål å samle forskere fra akademia og industri, i tillegg til politiske beslutningstakere, for å presentere og diskutere utfordringer og ideer. Målet er å bidra til å sikre en bærekraftig, trygg og robust fremtid for autonome havoperasjoner.

Få med deg konferansen, bli inspirert – og finn fremtidige samarbeidspartnere!