Trondheims tech- økosystem

Det finnes selvsagt ingen enkel oppskrift på å bygge et teknologisk økosystem fra bunnen av, men vi kan dra viktige lærdommer fra å dykke ned i hvordan de oppstår organisk. Det er her NTHs (nå NTNU) såkalte superkull fra 1991 kommer inn i bildet.

På den tiden var ordet «entreprenør» lite brukt, og refererte stort sett til mindre byggentreprenører. Derfor er det smått utrolig at en liten gruppe ambisiøse og hardtarbeidende mikroelektronikk-studenter fra Trondheim skulle ende opp med å skape banebrytende teknologiselskaper med global innvirkning.

Selv om gruppen ikke satt midt oppe i en gründerkultur slik vi kjenner den i dag, befant de seg allikevel i et stimulerende universitetsmiljø som oppfordret til eksperimentering og utenfor-boksen-tenkning. Det vrimlende fakultetet var alltid oppdatert på både den nyeste vitenskapen og de ferskeste bransjeutfordringene.

Ikke bare hadde det et aktivt samarbeid med MIT, men det skapte også en arena der universitetsforskning møtte forretningsbehov. Og enda viktigere: Det hadde engasjerte professorer med ekte pedagogisk talent og en vilje til å støtte studentene sine med selv de merkeligste sysler.

Sist, men ikke minst hadde denne klassen også lokale forbilder når det kom til å tjene penger på teknologi. Trondheim hadde allerede et halvleder-selskap i byen, Nordic Semiconductor, grunnlagt så tidlig som i 1983. Selv om Nordic Semiconductor ikke var den utrolige markedslederen de er i dag, var de fremdeles en ledestjerne og et bilde på hva som var mulig gjennom teknisk kløkt og forretningssans. Og siden de holdt til rett ved NTHs campus, ble de også lagt merke til av studentene.

De første superkull-studentene som markerte seg, var Alf-Egil Bogen og Vegard Wollan da de etablerte Atmel Norway i 1995. Takket være deres elegante og energieffektive nye design av halvledere, oppnådde de enestående suksess ved å tiltrekke seg Atmel, en stor aktør fra Silicon Valley (Atmel fusjonerte med Microchip Technology i juli 2016 for hele 3,56 milliarder dollar) for å etablere sitt designsenter i Trondheim.

Ikke lenge etter at Atmel etablerte seg i Trondheim, startet superkull-studentene Geir Førre, Sverre Dale Moen og Svein Anders Tunheim selskapet Chipcon. Chipcons spesialisering innen den trådløse Zigbee-protokollen ble en braksuksess for selskapet – og førte til det som da var et av de mest fremtredende oppkjøpene i Norge: I 2005 ble selskapet solgt til Texas Instruments for 200 millioner dollar.

Grunnleggerne av Chipcon har ikke lagt skjul på at suksessen ikke hadde vært mulig uten kunnskapen og støtten fra klassekameratene deres som etablerte Atmel. Og på sin side har Atmel-gründerne lagt stor vekt på Nordic Semiconductor som en kime til deres egen gründeraktivitet.

Geir Førre var for øvrig langt fra ferdig etter lanseringen av Chipcon – og senere etablerte han to andre svært suksessrike mikroelektronikkselskaper, og tok til slutt på seg rollen som investor og en av skaperne av det norske tech-startup-økosystemet.

Teknologiboomen fra superkullet var imidlertid langt fra over. I 1996 tok John Marcus Lervik fatt på å kommersialisere resultatene av sin doktorgrad innen det nye feltet internettsøketeknologi. Lervik og hans partnere etablerte Fast Search and Transfer og var på den tiden klare konkurrenter til Googles søkemotor.

Trondheimsselskapene endte opp med å tiltrekke seg forskningssentre fra både Yahoo! og Microsofts til Norge. Haakon Bryhi fulgte senere opp med sitt eget prosjekt da han i 1998 startet Advanced Communication Technologies sammen med to kolleger. Selskapet ble etter hvert kjøpt opp av Birdstep Technologies for 90 millioner kroner.

I 2001 kommersialiserte Egil Eide sin doktorgrad og etablerte 3D-Radar (nå Kontur), som banet vei for en industri rundt teknologien Ground Penetrating Radar (GPR). Og i 2007 startet John Raaum Arctic Silicon Devices, et «fabless» halvleder-designselskap som spesialiserer seg på bruk av ultralyd og medisinsk utstyr. Selv om denne listen er imponerende, er den langt fra komplett. Superkull-entreprenørene var involvert i et mylder av andre prosjekter – og mange av dem ble etter hvert seriegründere, investorer og pådrivere for fremtidig utvikling av nye næringer i Norge.

Historien om superkullet fra Trondheim viser dominoeffekten i praksis. På begynnelsen av 2000-tallet startet de nyutdannede noen av Norges mest suksessrike selskaper, og engasjementet og hengivenheten til disse personene bidro til en organisk fremvekst av et vellykket teknologisk gründerøkosystem – og dens viktigste element: gründerkultur.

Et slikt miljøs første suksesshistorie er uvurderlig, fordi den viser de etterfølgende generasjoner av gründere at det er mulig å bryte med etablerte normer. Da slusene åpnet seg med Atmel Norway (og enda tidligere med Nordic Semiconductor), hadde resten av teknologimiljøet i Trondheim et konkret eksempel som viste dem hvordan kommersialisering av kunnskap og teknologi kunne oppnås i deres eget forretningsmiljø.

Og skal et tech-selskap virkelig ta av i et nytt miljø, er et førsteklasses universitet, med gode relasjoner til både bedrifter og akademia for øvrig, det perfekte springbrettet. Men veien fra den første suksesshistorien til et ekte gründerøkosystem er vanskeligere å planlegge.

I kjernen handler gründerøkosystem ikke om strukturer eller prosesser – det handler om mennesker. De viktigste ressursene for nye gründere er folk som har møtt på og taklet de samme utfordringene – og som er villige til å dele av egen kunnskap, nettverk og penger. Disse erfarne gründerne er spesielt viktige for teknologisk entreprenørskap som krever kompetanse innen både vitenskap og næringsliv.

De blir meglere, nøkkelpersoner med nettverk og kunnskap som bygger bro over de forskjellige, men medavhengige verdenene – og gir det erfaringsmessige grunnlaget for utvikling av både kundebaser og ideer.

Så er det selvsagt ikke sånn at vi alltid kan forvente at de rette folka på magisk vis dukker opp når vi ønsker å bygge et gründerøkosystem. Trondheims reise viser imidlertid at det går an å skape et miljø som tiltrekker seg de menneskene som er villige til å bryte med det etablerte og gå en helt ny vei.

Til syvende og sist var det denne lille cocktailen av en god teknisk utdanning, et levende akademisk fellesskap og forretningsforbilder som satte scenen for superkullets himmelfart – og etableringen av et ekte gründerøkosystem.