Jehads historie
Mellom 2011 og 2014 gjennomførte Jehad Yasen den lange og farefulle reisen fra Syria – gjennom Jordan, Tyrkia og Hellas – til Norge for å søke asyl. Landet hans var ikke trygt lenger, verken for ham eller barna hans. Han opplevde å bli skutt på av skarpskyttere, og han måtte krysse Middelhavet på en usjødyktig, oppblåsbar båt. Men han overlevde.
Det er det mange som ikke gjør. Reisen Jehad gjennomførte, har stjålet – og fortsetter å stjele – livene til tusenvis av mennesker. Siden 2014 har mer enn 22 000 mennesker druknet i forsøket på å krysse Middelhavet.
Jehad ankom Norge sent en kald aprilnatt i 2014. En av de første som hilste på ham, var en kvinnelig politibetjent. Hun tok imot Jehad med et smil, roet ham ned – og fant et sted han kunne hvile for natten. Selv drosjesjåføren på den korte turen til stasjonen hadde tilbud Jehad å bli hos ham. dersom stasjonen var stengt. «Det var generøsitet fra første sekund, og folk ønsket å hjelpe», sier Jehad. «I Norge var jeg velkommen – og trygg.»
Men hvorfor Norge? Svaret er kanskje overraskende. Mens han var i Hellas, så Jehad en video på YouTube. Den var fra Oslo kommune og handlet om et sosialt eksperiment: En gutt på rundt 10 eller 12 år satt tynnkledd på et busstopp om vinteren. Alle kom bort til gutten og tilbød ham frakken sin – og spurte om han trengte mer hjelp. «Jeg tenkte “ja!”», sier Jehad. «Folket her er så snille. Dette er landet jeg vil at barna mine skal vokse opp i.»
Kulturell oversettelse
Etter å ha kommet til Norge, søkte han om og fikk innvilget asyl. Et år senere ble han gjenforent med familien. Han begynte også å jobbe som kulturassistent for Trondheim kommune. «Min rolle var å hjelpe til med å oversette kulturen,» sier Jehad. «Jeg hjalp nordmenn og syrere med å forstå hverandre.»
En del av jobben hans var å møte syrere på flyplassen på dag null i deres nye liv i Norge. Dette gjorde han sammen med norske tjenestepersoner som hadde oppgaven med å informere alle nykommere om de mest grunnleggende tingene ved å bo i Norge. Her måtte Jehad flere ganger forklare forferdede syrere at dette var grunnen til at en norsk tjenesteperson forklarte dem hva et toalett var. Det var ikke ment å være fornærmende – protokollen var bare ekstremt grundig.
Denne «kulturelle oversettelsen» bidro til å forhindre misforståelser. Men noen ganger oppfører folk fra forskjellige kulturer seg ulikt – selv om målet er det samme: En gang, etter å ha invitert et knippe norske venner for å spise falafel hos ham en desemberkveld, ventet Jehad i døråpningen for å si farvel. «Jeg ventet i sikkert 6 eller 7 minutter, men de ville ikke dra!» forteller han. «Etter en stund innså jeg at de ventet på at jeg skulle gå inn igjen. I min kultur kan jeg ikke lukke døren mens de fremdeles står utenfor, mens nordmenn ikke drar før jeg har lukket døren og gått inn. Alle ville jo bare sørge for at de andre kom seg trygt hjem!»
Barnas verdensdag
At ulike kulturer kan ha ulik tilnærming til samme mål, er noe Rolf Bjarne Jensen, arrangør av Trondheims Barnas verdensdag, ønsker å rette søkelyset mot: «Noe av arrangementet handler om at vi ønsker å gjøre barn nysgjerrige. At de oppdager mer om verden og ser at, jo, det er forskjeller mellom kulturer, men på mange måter er vi også veldig like», sier Rolf Bjarne.
Festivalen, går av stabelen 24. september, introduserer familier og barn til ulike kulturer gjennom både workshops og morsomme aktiviteter. Du får sjansen til å oppdage persisk kunst, lage polsk keramikk – og til og med prøve ut den brasilianske danse- og akrobatikkkombinasjonen Capoeira.
Flying Seagull Project, en britisk veldedighetsorganisasjon som leker med og underholder barn i flyktningleirer rundt om i verden, er også der for å fange de besøkende barnas fantasi.
«Ved å ansette The Flying Seagull Project kan vi også støtte deres arbeid,» sier Rolf Bjarne. «På denne måten kan vi starte arbeidet med å hjelpe barn over hele verden til å få friheten til å leke.»
Til syvende og sist handler denne festivalen om at barn skal oppleve og nærme seg ulike kulturer med et åpent og tolerant sinn.
Fargerikt fellesskap
Hva ved den syriske kulturen vil Jehad at norske barn skal kjenne til? «Folks generøsitet og åpne sinn,» svarer han etter å ha tenkt seg om litt. «Alle du møter på gaten, inviterer deg hjem til seg. Eller hvis du holder på å flytte, kommer barn bort til bilen din og tilbyr seg å hjelpe.»
Mens dette kanskje er mindre vanlig i Norge, har han opplevd nordmenns åpenhet og gjestfrihet på andre måter. «Vi er alle mennesker, og forskjeller er en fin ting,» sier Jehad. «La oss akseptere disse forskjellene som del av et fargerikt felleskap.»
24. september
Barnas verdensdag |World Children’s Day
Familier og barn i alderen 0–10 år.
Trondheim folkebibliotek, Hovedbiblioteket, Peter Egges plass, og DIGS
På Barnas verdensdag i Trondheim kan familier og barn oppleve ulike kulturer fra hele verden. Workshops, rundt 15 til 20 minutter lange, holdes på Trondheim folkebibliotek, Hovedbiblioteket – og du kan besøke pop-up-forestillinger på Peter Egges plass. Hos DIGS er det servering av mat i tillegg til en barnescene der barn kan opptre for hverandre. Fordyp deg i andres verden – og opplev kulturen deres sammen med dem!